Fighting for body rights since 1933
RFSU - Fighting for body rights since 1933
Tilbake til Seksualopplysning

Hva betyr SRHR

RFSU opplyser

RFSU jobber med SRHR globalt, men hva betyr det egentlig?

SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Seksuell og reproduktiv helse er livsnødvendig. Uten det er det vanskelig for mange mennesker i verden å overleve. Tusentals av mennesker dør hver dag som følge av at de mangler tilgang til helsevesen, barselsomsorg, trygge aborter, prevensjonsmidler, informasjon eller mulighet til å forandre egen livssituasjon.

Mange steder mangler mennesker rettigheter og frihet til å bestemme over egen seksualitet, over hvem eller hvilke man vil ha sex med, og over egen reproduksjon.

Konsekvensene av disse manglene er svært alvorlige. Fattigdommen øker når mennesker ikke selv kan bestemme om, og når de vil ha barn, eller når de ikke får den helsetjenesten de trenger.

Definisjoner av SRHR

Seksuell helse

Seksuell helse kan i følge WHOs definisjon beskrives som «Seksuell helse er en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mental og sosial velbefinnende i forbindelse med seksualitet. Det er ikke alene fravær av sykdom, dysfunksjon eller handicap. Seksuell helse krever en positiv og respektfull tilgang til seksualitet og seksuelle forhold, herunder også muligheten til å ha lystfylte og sikre seksuelle opplevelser, frie for tvang, diskriminering og vold. For å oppnå og opprettholde seksuell helse må det enkelte individs rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles.» (sml.no).

Reproduktiv helse

  • Reproduktiv helse kan i følge WHOs definisjon beskrives som:
  • Muligheten til et tilfredsstillende og trygt seksualliv uten bekymring for sykdom.
  • Evne til reprodusering
  • Frihet til å planlegge fødselen
  • Tilgang til effektive og akseptable metoder for familieplanlegging
  • Tilgang til god helsehjelp, slik at kvinner kan gjennomgå en graviditet og fødsel i trygghet, og så foreldre gis beste grunnlag for å få friske barn.

Seksuelle rettigheter

Seksuelle rettigheter inngår i de menneskelige rettighetene. Det innebærer at alle mennesker, uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonshemninger, kjønnsidentitet, seksualitet og alder, har rett til å bestemme over sin egen kropp og sin seksualitet. Dette uten å bli utsatt for diskriminering, krenkelser og vold.

Seksuelle rettigheter har dog ikke blitt definert i internasjonale avtaler, fordi de ikke er anerkjent av mange stater, og anses som svært kontroversielle.

Reproduktive rettigheter

Til reproduktive rettigheter tilhører blant annet kvinners rett til å bestemme antall egne barn, og hvor langt tidsrommet mellom graviditetene skal være. Hit hører også tilgang til prevensjonsmidler og til seksuell opplysning og seksualitetsundervisning til.

SRHR-begrepets historie

I 1994 ble reproduktiv helse for første gang definert som en menneskelig rettighet. Det var under den internasjonale befolkningskonferansen i Kairo (ICPD). Der vedtok de 179 deltakerlandene et handlingsprogran, Program of Action (PoA), med 243 anbefalinger hvor individets seksualitet og reproduksjon sto i sentrum.

SRHR omfatter kunnskap, beskyttelse og omsorg

Kairodeklarasjonen slår fast at reproduktiv helse gjelder alle menneskers samliv, parforhold og seksualliv. Den dekker hele livssyklusen og er ikke begrenset til den fruktbare tiden i en persons liv. Begrepet omfatter kunnskap om seksualitet og reproduksjon, beskyttelse mot hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner, tilgang til prevensjon og omsorg under svangerskap og fødsel, og omsorg for nyfødte. Tilgang til trygg abort ble også sikret, men kun der abort er lovlig.

På FNs fjerde kvinnekonferanse i 1995 i Bejing ble en felles handlingsplan (Bejing Platform for Action) vedtatt av 189 land, med tiltak på tolv kritiske områder hvor kvinner diskrimineres. Det handler om fattigdom, utdanning, helse, vold, innflytelse, menneskerettigheter m.m.

Handlingsprogrammet slår fast at kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter er en forutsetning for at de skal kunne delta aktivt i alle deler av samfunnet. Imidlertid tok 62 land forbehold om ulike deler av dokumentet. De fleste forbeholdene gjaldt kvinners seksuelle rettigheter, spørsmålet om abort og jenters arverett.

Både Kairo- og Pekingdeklarasjonen er viktige milepæler i arbeidet for seksuelle og reproduktive rettigheter, og har fått et fortsatt mandat til å gjelde som handlingsplaner i arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.