Fighting for body rights since 1933
RFSU - Fighting for body rights since 1933
Tilbake til Seksualopplysning

Kondom

RFSU opplyser

Kondom er et tynt gummi eller plastomslag som rulles på en stiv penis. Den lukkede enden er enten avrundet eller har en liten beholder til sæd. De fleste kondomer er med glidemiddel.

Kondomer er lett tilgjengelige og enkle å bruke. Kondomer kan kjøpes nesten overalt;  i dagligvarebutikker, kiosker, bensinstasjoner, på apotek, Kondomeriet, webshops etc. Hvis kondomet går i stykker eller sklir av, er nødprevensjon nødvendig innen 3 dager.

De fleste kondomer som selges i Norge er fra RFSU. Disse er av høy kvalitet og de har gjennomgått omfattende testing. Kondomer, som brukes riktig, er en veldig bra beskyttelse mot uønsket graviditet og seksuelt overførbare sykdommer.

Les vår kondomguide dersom du er usikker på hva slags kondom som passer deg.

Hvis kondomet går i stykker

Det er sjelden at kondomet går i stykker. Men ingen prevensjonsmiddel er 100 % sikkert, og bruker du kondom under samleie, har du gjort det du kan for å beskytte deg. Men hva bør du gjøre hvis kondomet ryker? Gikk kondomet i stykker da du hadde sex og du er redd for at du skal bli gravid? Da kan du bruke en såkalt nødprevensjonspille (angrepille). Denne kan du kjøpe uten resept på apoteket. Hvis kondomet ble ødelagt, innebærer det at du har hatt ubeskyttet sex, selv om du prøvde å beskytte deg. Derfor bør du teste deg for kjønnssykdommer og hiv.

Hvorfor går kondomet i stykker?

Det er uvanlig at kondomer går i stykker og du skal ikke være redd for å ha sex fordi dette kan skje. Men hvorfor hender det at et kondom går i stykker? Én årsak kan være at du bruker oljebaserte glidemidler sammen med kondomet. Det kan forårsake at kondomet svekkes i styrke og at risikoen for at det går i stykker blir større. Bruk isteden vann- eller silikonbaserte glidemidler. En annen mulig årsak til at kondomet går i stykker, er at belastningen blir for stor. Dette kan skje hvis det ikke «glir godt nok» under samleie.

Når en jente blir opphisset blir hun våt i skjeden. Det kan kalles kroppens eget glidemiddel. Hvis jenta ikke er tilstrekkelig våt, oppstår det større treghet og friksjon som kan medføre at kondomet sprekker. Utgangspunktet er at du ikke bør ha samleie hvis du ikke er våt nok, da dette kan medføre skader i underlivet. Bruk litt glidemiddel, så går det som smurt.

Ved analt samleie er det svært viktig å bruke mye glidemiddel! Analen produserer ikke «naturlig» glidemiddel. Analt samleie uten glidemiddel innebærer risiko for at kondomet går i stykker. Dessuten vil mange synes at det føles deiligere med glidemiddel. Kondomet kan også bli ødelagt av uvanlig mye kjønnshår eller kvasse kjønnshår og stubber av hår som kan lage hull i kondomet. Da kan du barbere bort håret i området nærmest roten av penis og/eller rundt skjedemunningen.

Kondomer som brukes riktig, er en meget effektiv beskyttelse mot uønskede svangerskap og seksuelt overførbare sykdommer.

FAKTA OM KONDOMER

  • Jeg har lest at animalske ingredienser, kasein fra melk, brukes i produksjonen av gummi og lateks, finnes dette i deres kondomer?

    Våre kondomer er veganske.
    De inneholder ingen animalske produkter og vi tester heller ikke på dyr. Som veganer kan man med god samvittighet bruke RFSU kondomer.

  • Hvor lenge har kondomer eksistert og hva ble de laget av før de brukte lateks?

    I tusenvis av år har mennesker brukt kondomer av ulike materialer. For ca. 2000 år siden brukte kineserne kondomer av oljet silkepapir. Japanerne sies å ha brukt lærkondomer. I Europa brukte man lenge lintøy som ble festet rundt penishodet under forhuden. Dette var grovt og skrapte opp huden, og ble snart erstattet av blindtarmer fra svin og fiskeblærer. Mennesket har lenge forsøkt å finne gode løsninger på hvordan man kan unngå uønsket graviditet. I Egypt ble det også på et tidspunkt brukt krokodilleavføring som sæddrepende middel. Dette ble ansett som en trygg og sikker løsning på daværende tidspunkt.

    På 1500-tallet tok Colombus med seg syfilis til Europa fra Haiti, og kondomet ble nødvendig også for å beskytte seg mot sykdommen. Haitis indianere var motstandsdyktige mot syfilis fordi de hadde hatt sykdommen som barn. Men Colombus’ menn ble smittet, og på den tiden var syfilis en smertefull og dødelig sykdom.

    Det tok lang tid før kondomet ble helt stuerent. Verken i Tyskland eller i England kalte man kondomet med sitt rette navn før på 1700-tallet. Kondomene ble lenge kalt for ”franske brev” i England og ”engelske luer” i Tyskland. Uttrykkene ble brukt langt inn på 1900-tallet. Den franske medisinprofessoren og hofflegen Jean Astruc er trolig opphavet til dette. Han skrev følgende: ”Den som skal ha samleie putter penisen inn i en konvolutt, for å beskytte seg, på samme måte som mot de farer en usikker strid kan medføre”.

    1700-tallets store forfører Giacomo Casanova var storforbruker av dyretarmskondomer. Han pleide å blåse opp sine dyrekondomer for å kontrollere at det ikke var hull på dem.

    Det store kondomgjennombruddet kom på slutten av 1700-tallet. Den engelske kongen Charles II hadde rykte på seg for å være en kvinnebedårer, med mange “uekte” barn rundt omkring. Dette ble ikke sett på som passende. Derfor ga Charles en lege i oppdrag å finne en beskyttelse. Det sies at doktorens navn var Condom, og han skal altså ha forslått for kongen at han skulle brukte en pose på penisen. Er historien sann kan man utnevne Condom til det moderne kondomets far. De som ikke tror på historien om legen Condom, tror ofte at kondomet har fått sitt navn etter det latinske navnet for beholder, ”condus”.

    Sveriges eldste bevarte kondom finnes på det Historiske Museet i Lund. Det er fra 1813, og er utstyrt med en spesiell bruksanvisning. Der står det blant annet at kondomet skal kokes i melk, og pudres med mel før bruk.

    Vi kan takke en dekkprodusent for dagens kondomer. I 1839 oppfant Charles Goodyear vulkaniseringsmetoden. Denne metoden forvandlet klissete rågummi til tørr og elastisk gummi. Foruten bildekk ble det også mulig å produsere kondomer av gummi. Disse var elastiske, og rimeligere å produsere enn tarmkondomer. Tretti år senere begynte man virkelig å produsere og spre kondomer for alvor. På 1900 tallet begynte man å snakke om å begrense antall barn, og da ble det brukt flere kondomer enn noen gang før. Dette gjorde også at motstanden mot kondomer økte.

    I 1911 ble prevensjonsmiddelloven innført i Sverige, en lov som forbød opplysning om kondomer og alle andre prevensjonsmiddel. Kondomer ble ansett som en trussel mot ekteskapet og familien, og en årsak til at prostitusjon ble opprettholdt.

    I Sverige kunne man kjøpe kondomer av dyretarmer helt frem til 1930-tallet, da kondomets produksjonsmetoder ble videreutviklet. Kondomene ble billigere, tynnere og mer elastiske. Legestanden klarte til slutt å overtale stortinget om at kondomer var den eneste beskyttelsen mot venerisk smitte (kjønnssykdommer). Prevensjonsmiddelloven ble opphevet i 1938, men hemmeligstemplingen av kondomer eksisterte fortsatt. Kondomer ble solgt under navn som ”gummivarer”, ”sykehusartikler” og ”kontrollerte varer” helt frem til 1959, da det ble tillatt med kondomautomater i Sverige.

    De siste restene av prevensjonsmiddelloven ble opphevet i 1970, og det ble lov til å selge fritt, opplyse om, og bruke kondomer. P-piller hadde allerede blitt tillatt som prevensjonsmiddel, og på midten av 1970-tallet fikk de sitt store gjennombrudd. Dette førte til at kondombruken ble halvert i løpet av ti år. Folk hadde sex uten ”karamellpapiret”, men uten kondom kom også skyggesiden – spredningen av kjønnssykdommer økte kraftig.

    RFSU begynte å markedsføre kondomer med en god dose humor, og fokuserte på det stadig økende antall kjønnssykdommer. En av de mer oppsiktsvekkende kampanjene var ”I natt får 36 nordmenn gonoré – kondom er det eneste som beskytter”. Les mer om våre kampanjer her.

    Fortsatt er kondom det eneste prevensjonsmiddelet som både beskytter mot uønsket graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner. Dessuten er kondomet mannens eneste prevensjonsmetode.

  • Hvordan produseres kondomer og hva produseres de av?

    Kondomproduksjonen begynner på store plantasjer i subtropisk klima. Der vokser det høye trær som inneholder lateks – flytende gummi. Trærne er høye som palmer, og vokser i lange rekker i den varme solen. Det meste av lateksgummien brukes til bildekk og slanger, men en liten del går til kondomproduksjon.

    Ved latekstapping lages det et snitt rundt stammen. Et stykke nedenfor henger man opp en liten beholder som lateksen renner ned i. Lateksen er en hvit, tyktflytende væske. Når den har blitt tappet fra trærne raffineres den, og kondenseres til 60% konsentrat. Så transporteres den til kondomfabrikken.

    Allerede før produksjon kontrolleres lateksens densitet, stabilitet og renhet. Når dette er gjort blandes de ulike kjemikaliene med lateksgummien. I en kvern males blandingen til en sammenhengende masse, og deretter er det klart for vulkaniseringen.

    Vulkaniseringen er den viktigste delen av kondomproduksjonen – takket være den er kondomer varmebestandige og elastiske. Det var amerikaneren Charles Goodyear som ved en tilfeldighet oppdaget vulkaniseringsmetoden i 1839. Han forsøkte å forbedre gummiens holdbarhet gjennom å blande ulike kjemikalier med gummien. En dag, mens han blandet svovel med lateks, havnet en skvett på en varm ovn i laboratoriet hans. Varmen fra ovnen gjorde at lateksblandingen fikk en ny, tøybar konsistens. Den sterke, værbestandige gummien hadde blitt til. Navnet Goodyear er fremfor alt kjent for de fleste gjennom dekkprodusenten med samme navn. Det er takket være vulkaniseringsprosessen at man kan gjøre kondomene så tynne og fleksible.

    Når lateksmassen er ferdigbehandlet er det tid for å støpe massen til kondomer. Støpingen ligner på lysstøping. På en maskin sitter det støpeformer av glass som forsiktig dyppes i lateksmassen, tørker og siden dyppes på nytt enda flere ganger. Lateksen renner nedover, mot kondomets tupp, noe som gjør at tuppen blir tykkere og sterkere enn resten av kondomet. Tuppen er også den delen av kondomet som ofte utsettes for mest friksjon når den er i bruk.

    Etter støpingen vaskes og tørkes kondomene, for så å pudres med talkum, slik at de ikke klistrer seg sammen. Etterpå rulles kondomene av, og plasseres på nye former av stål. Ved hjelp av elektrisk strøm tester man om det er hull i kondomet. Dette gjøres på hvert enkelt kondom.

    I RFSUs fabrikk og laboratorium testes, pakkes og distribueres kondomer.