RFSU opplyser

kjønnsvorter

Kjønnsvorter (Kondylomer) forårsakes av et virus som tilhører gruppen humant papillomvirus, HPV. Kjønnsvorter er antagelig den vanligste kjønnssykdommen i Norge.

Smitte

Kjønnsvorter smitter gjennom ubeskyttet sex, men kan også overføres ved hudkontakt. Et kondom vil ikke i alle tilfeller være tilstrekkelig da det alltid vil være hudkontakt ved samleie. HPV smitter lettest når man har synlige vorter. Når vortene forsvinner er smittefaren mindre. Det er imidlertid ikke alle som får vorter selv om de er smittet. Kroppens immunforsvar bekjemper som regel viruset i løpet av en periode på 12-18 måneder. Statistikken viser at minst 70% av de som har sex vil bli smittet av HPV i løpet av livet. Bare én av ti får synlige vorter. De som ikke får vorter kan også smitte andre, som sannsynligvis er grunnen til at det er såpass utbredt.

Symptomer

Kjønnsvorter er langsomt voksende, harde, hvite vorter i underlivet. Vortene kan også sitte rundt og i analåpningen og inne i endetarmen. Man kan også bli smittet med viruset uten at man får synlige vorter, men man kan allikevel føre viruset videre. Vortene kan variere i utseende, størrelse og antall. Den som har kjønnsvorter kan merke kløe, sprekker og blødninger i underlivet.

Det tar minst en måned fra en virusinfeksjon til vortene kommer. Iblant dukker vortene opp først etter flere år. Alle vorter behøver ikke være kjønnsvorter, men om man får vortelignende hudforandringer ved kjønnsorganet bør man oppsøke lege.

Slik tester du deg

Kondylomviruset kan ikke dyrkes i laboratorier og derfor kan man ikke si hvem som bærer på viruset eller ikke. De store typiske vortene er lette å se og diagnostisere. Hvis de er små eller har et annerledes utseende trengs det mikroskopisk analyse av en vorte.

Behandling

Det går enda ikke an å behandle bort selve viruset, men vortene kan behandles. Infeksjonen går over av seg selv etter noen år, men man kan ikke si når man ikke lenger er smittsom. Behandlingen går ut på å få bort vortene. De kan behandles med et spesielt middel, brennes eller fryses bort. Iblant brukes også laser for å fjerne dem.

Det finnes flere typer kondylomvirus. Den typen som gir vorter gir ikke celleforandringer. Visse andre typer kan gi celleforandringer på livmorstappen. Celleforandringer kan i få tilfeller langsomt utvikles til kreft, over mange år. Celleforandringer kan hindres. Det er derfor viktig at alle kvinner, fra 23-25-års alderen, går til gynekologiske undersøkelser med jevne mellomrom.

Forebyggende

Man kan vaksinere seg mot visse typer av HPV-virus og dermed også minske risikoen for livmorhalskreft og kjønnsvorter. Best beskyttelseseffekt får vaksinen på personer som ennå ikke er utsatt for HPV-smitte, det vil si på de som ennå ikke har hatt sin seksuelle debut.

 

”Husk!
Kondom gir bare en viss beskyttelse mot kjønnsvorter og HPV-virus. Grunnen er at du også kan bli smittet ved at kjønnsorganene gnis mot hverandre. Det er ikke uvanlig at HPV finnes på huden ovenfor kjønnsorganet (pubesregionen). Hvis kondomet brukes under hele sexen, så er det absolutt bedre enn ingen beskyttelse i det hele tatt. ”