RFSU opplyser

Kvinnens kjønnsorganer - de ytre

Kvinnens ytre kjønnsdeler kalles innen medisinen for vulva, som er latin og betyr omslag eller bolig. Vulva deles inn i venusberget, ytre og indre kjønnslepper, klitoris og mellomgården.

 

Ytre kjønnslepper

De to ytre kjønnsleppen begynner ved skambenet og følger hver sin side over de indre kjønnsleppene og skjedeåpningen ned mot mellomgården der de går sammen og lager en hudfold. De ytre kjønnsleppene beskytter mot slitasje og støt. Kjønnsleppene har vanlig hud og består mest av fettvev, men også et tynt lag glatt muskulatur og svampelegeme. Her er det også masser av svettekjertler, talgkjertler og nerveender. I forbindelse med puberteten får de ytre kjønnsleppene ofte mørkere farge enn huden på resten av kroppen, og blir mer eller mindre hårete. Det er vanlig at kjønnsleppene har ulik størrelse. Om man masserer kjønnsleppene og kvinnen blir kåt kan de fylles med blod, svulme opp og få en enda mørkere farge.

Indre kjønnslepper

De to indre kjønnsleppene sitter innenfor de ytre. De ligger mot hverandre og beskytter skjedeåpningen og urinrøret. Kjønnsleppene er tynne, hårløse slimhinnefolder med følsomme nerveender, blodkar, svampelegeme og talg-, svette- og duftkjertler. De indre kjønnsleppene møtes ved klitoris og danner den folden som kalles klitoris-hetten som beskytter klitoris. I forbindelse med puberteten vokser de indre kjønnsleppene og fargen mørkner. Fargen kan variere fra gulbrun til fiolett eller rød. Det er vanlig at kjønnsleppene har ulik størrelse. Når en kvinne blir kåt øker blodtilførselen og kjønnsleppene mørkner, sveller opp, i blant til dobbel størrelse, og skilles fra hverandre.

Venusberget

Venusberget, skambenet, er den fremtredende myke delen som er utenpå skambenet og er stort sett bygd opp av fettvev. I puberteten begynner det å vokse hår på venusberget, hvor mye og hvilken farge varierer fra kvinne til kvinne. Her er det også masser av nerveender som reagerer å trykk og berøring.

Kvinnens ytre kjønnsorganer. Illustrasjonsbilde med skrift. RFSU.

Klitoris

Klitoris ligger der de indre kjønnsleppene møtes ved venusberget, rett ovenfor urinrørsåpningen. Ytterst på klitoris er en liten knott som ofte synes under klitoris-hetten. Deretter går klitoris over i klitorisskaftet som forgrenes i to deler som ligger under huden og kan ligne en opp-ned V. om man fører fingrene fra klitorisknotten ut til sidene langs skambenets indre kant og trykker så kan man komme til de innkledde ‘grenene’. Masserer man grenene så kan det, selv om det ikke kjennes fra begynnelsen, vekke en sensasjon i hele klitoris. Klitoris er altså mye større enn det som synes på utsiden. Klitoris består av svampelegemer, og ved seksuell opphisselse får klitoris ‘stå’ – den fylles med blod, stivner og forstørres. I forbindelse med puberteten vokser klitoris og mørker i fargen. Størrelsen, om kan variere veldig fra kvinne til kvinne, har lite å si når det gjelder følelse og evne til seksuell nytelse. Klitorisknoppen er såpass følsom at det kan oppleves som smertefullt om den berøres direkte, og mange kvinner foretrekker derfor å berøre den via klitoris-hetten. Klitorisens eneste kjente funksjon er å gi nytelse og for mange er stimulering av klitoris den eneste måten å oppnå orgasme.

Fordyce-kjertler

Fordyce-kjertler sitter i foldene mellom de ytre og de indre kjønnsleppene. Kjertlene produserer et hvitaktig og kremlignende sekret så huden mellom kjønnsleppene kontinuerlig smøres for å forhindre at kjønnsleppenes ytre klistrer seg sammen eller sprekker oppstår. Produksjonen pleier å være rikelig i puberteten for så å minske i mengde hos den voksne kvinnen.

Bartolinske kjertler

Bartolinske kjertler er to ertstore kjertler som produserer et gjennomsiktig sekret med mykgjørende funksjon. De finnes i begge de ytre kjønnsleppene ned mot mellomgården. To små kanaler fra kjertlene ender på hver sin side av skjedeåpningen og i forbindelse med seksuell stimulering kommer det gjerne en liten ekstra mengde sekret.

Mellomgården

Mellomgården er et område mellom endetarmsåpningen og stedet hvor de ytre kjønnsleppene går sammen. Ettersom musklene som ligger innenfor huden både er rike på nerver og blodkar er mellomgården ofte følsom for berøring.