RFSU opplyser

Kvinnens kjønnsorganer - de indre

Kvinnens indre kjønnsdeler består blant annet av skjede, bekkenbunnmuskulatur, livmor, eggleder og eggstokker.

Kvinnens indre kjønnsorganer. Illustrasjon med skrift. RFSU

Skjeden

Skjeden, også kalt vagina, strekker seg fra den ytre skjedeåpningen inn, opp og rundt livmor-tappen. Skjeden ligger mellom urinrøret og endetarmen. Skjedeveggen består av tversgående slimhinnefolder, omtrent som på et trekkspill, og rundt disse er det muskler. Skjedeveggene ligger mot hverandre, men når kvinnen blir seksuelt opphisset rettes veggene ut og skjeden forlenges og vides ut. Ved skjedeåpningen finnes et svampelegeme som kan være deilig å stimulere, dette området kalles blant annet for “den vaginale knappen”, eller av og til for den uretrale svampen. Svampelegemet fortsetter opp mellom skjedens fremre vegg og rundt urinrøret. Hos en voksen kvinne er en avslappet skjede omtrent 10 centimeter lang målt fra skjedeåpningen til bunnen bak livmor-tappen. Både lengde og bredde øker ved seksuell opphisselse.

Forgården

Mellom skjedeåpningen og skjedekransen er forgården. Området har mange nerver som gjør det til et lystfylt område for mange kvinner og det deiligste stedet i skjeden for stimulering. Men det kan også være et område som forårsaker smerte for de kvinnene som rammes av inflammasjon i forgården (vestibulitt).

Skjedekransen

Ca. en centimeter inn fra skjedeåpningen er en krans av slimhinnefolder som omringer skjedekransen (tidligere kalt jomfruhinnen). Slimhinnefoldene kan være tett i tett eller færre spredt. Skjedekransen er lyserosa, nesten gjennomsiktig, men om de er litt tykkere kan de være noe lysere eller nesten hvitaktige. Skjedekransen er elastisk og tøyelig omtrent som en strikk. Hos små jenter er slimhinnefoldene tettere, mens jo eldre hun blir desto tynnere og mer elastisk blir skjedekransen. Rent anatomisk er det ingenting som sier at en kvinne som har sitt første vaginale samleie må kjenne smerte og/eller blø, omtrent halvparten av alle kvinner blør ikke ved sitt første samleie. Skjedekransen er der hele livet selv etter samleie og fødsel.

Den innerste delen av skjeden

Hele skjeden har en unik tilpasningsegenskap, den kan både lukke seg rundt en finger og slippe frem et barn. Det det er blant annet økt blodgjennomstrømming og påvirkningen av hormoner som gjør den såpass myk at den kan tøyes ut rundt et barns kropp. Men det finnes også andre faktorer som påvirker skjedens egenskap til å formes. Iblant kan en skjede oppleves som alt for trang, noe som kan føre til mangel på seksuell opphisselse, uro, stress, prestasjonsangst, spente skjedemuskler eller mangel på det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Skjeden kan også føles for vid og stor til å kunne slutte seg rundt en penis eller dildo. En årsak kan være at musklene rundt er utrente og derfor slappe, kanskje etter en fødsel. Skjeden er ikke en passiv del av kroppen, men en aktiv del som har egenskapen å kunne omslutte noe eller la være.

Skjedens miljø

Akkurat som munnen må skjeden alltid være fuktig. Fukten fra skjedeveggene kommer fra blodkarenes væske som trenger gjennom veggen for å tilføre ulike hormoner, enzymer, antistoffer og mer. Melkesyrebakterier og fukt gjør at skjedens miljø har en pH-verdi på 4,5 eller lavere, det vil si ganske surt. Det sure miljøet gjør blant annet at uvelkomne bakterier og sopp ikke trives der. Om pH-verdien forstyrres av for eksempel en antibiotikabehandling, for mye såpevask eller høynet blodsukkerinnhold kan skjedens pH høynes og det kan lede til soppangrep som forårsaker kløe eller en øm og brennende følelse. Har man ubehag kan man gjøre en undersøkelse for å få behandling som lindrer raskt. Skjeden er selvrensende og trenger ikke vaskes med såpe.

Glid/ Fukt

Kroppen produserer et smøremiddel via skjedens vegger når den blir seksuelt stimulert. Ved seksuell opphisselse øker blodets gjennomstrømming i hele bekkenbunnen og også rundt skjeden. Skjedeveggene får en reaksjon som kan ligne kraftig svetting og det blir vått. Fuktingen kan starte ved ulike tilfeller, for eksempel ved kåthet, ved fysisk stimulering eller under søvnens drømmefase. Den økte blodgjennomstrømmingen kan kjennes som pulseringer og en varmeøkning i underlivet. Det våte kan komme veldig raskt eller ta lengre tid, og hvor våt man blir varierer. Frykt, uro, smerte og nervøsitet er faktorer som kan, men må ikke, forhindre smøringen. Det kan først være vått i skjeden for så helt plutselig å snu til en følelse av tørrhet. Visse medisiner og sykdommer kan påvirke smøringen. Til og med væskemangel og mangel på fett kan til en viss grad minske skjedens evne til å bli våt.

Utflod

I livmorhalskanalen finnes celler som produserer det sekretet som kalles utflod. En normal utflod er hvit eller gjennomsiktig og har en svakt syrlig lukt. Den varierer i mengde og utseende avhengig av alder og hvor i menssyklusen man er. Under eggløsningen er sekretet gjennomsiktig, vannete og elastisk og minner om eggehvite. Når mensen nærmer seg er den mer melkeaktig, seigere og får en annen lukt. Utseende, lukt og smak kan påvirkes av faktorer som graviditet, hormontilskudd, seksuell stimulans, kosthold og medisiner.

G-punktet

G-punktet er et følsomt, litt ruglete område med svampelegeme og prostatalegeme i skjedens fremre vegg. Når man stimulerer skjedens fremre vegg så fylles den med blod og g-punktet blir hardere og kjennes annerledes enn det rundt seg. Reaksjonen kjennes tydeligere om man trykker og masserer ganske hardt innenfra og ut, da den består av spesielle mottakere som reagerer på trykk. Eksakt hvordan det føles er individuelt, en del kjenner ikke noe spesielt mens andre beskriver en følelse av å være tissetrengt. Om man fortsetter å massere og trykke mot g-punktet kan følelsen gå over til seksuell nytelse som kan gi både utløsning og orgasme. Stimulering av området medfører også at smerteterskelen høynes, noe som kan være positivt for kvinnen for eksempel under fødselsarbeidet når barnets hode trykker mot g-punktet. G-punktet kan være vanskelig å finne når kvinnen ikke er seksuelt opphisset, noe som kan være en forklaring på hvorfor den ikke kjennes ved rutinemessig gynekologisk undersøkelse.

Livmor

Lengt inne i skjeden er livmorhalsen og livmor-tappen. Man kan kjenne livmor-tappen om man fører en finger inn i skjeden, tappen kjennes litt ut som en nesetipp. Midt på livmor-tappen er det en grop, livmormunnen. Her starter livmorhalskanalen som leder til livmorens indre. I livmorhalskanalen er det celler som produserer det sekretet som kalles utflod. Gjennom livmorhalsen renner også mensblodet ut. Livmoren ser ut som en opp-ned og litt flatklemt pære. Den består av tre ulike muskellag og en livmor-hinne som bygges opp og støtes ut hver måned i form av mens. Poenget er at et eventuelt befruktet egg skal møtes av en ny, frisk og næringsrik hinne. Eggledere er plassert på hver side av livmoren, og de slutter som fransklignende trakter i nærheten av respektive eggstokk.

Eggstokker

Ved fødsel har de to eggstokkene til sammen cirka 400 000 eggeanlegg. Fra og med puberteten og frem til overgangsalderen produserer eggstokkene kvinnelige kjønnshormoner, østrogen og progesteron, og hver måned modner ett eller flere egg. Når man når overgangsalderen er eggeanleggenes livslengde slutt. Da stopper eggløsningen og menstruasjonen og eggstokkenes hormonproduksjon minsker. Østrogen er viktig for blant annet skjedens slimhinne og påvirker også følelsen ved berøring av huden og klitoris i tillegg til lysten. Visse kvinner opplever økt seksuell lyst i forbindelse med eggløsningen, mens andre føler det helt motsatt og har økt lyst i forbindelse med menstruasjonen, og det er noen som ikke merker noen forskjell i det hele tatt. Mannlig kjønnshormon, testosteron, er også viktig for sexlysten og hos kinnen produseres dette i binyrene.