Kondomproduksjon

Hvordan produserer man kondomer?

Hvordan produseres kondomer og hva produseres de av?

Kondomproduksjonen begynner på store plantasjer i subtropisk klima. Der vokser det høye trær som inneholder lateks – flytende gummi. Trærne er høye som palmer, og vokser i lange rader i den varme solen. Det meste av lateksgummien brukes til bildekk og slanger, men en liten del går til kondomproduksjon.

Ved latekstapping gjøres det et snitt rundt stammen. Et stykke nedenfor snittet henger man opp en liten beholder som lateksen renner ned i. Lateksen er en hvit, tyktflytende væske. Når den har blitt tappet fra trærne raffineres den, og kondenseres til 60% konsentrat. Så transporteres den til kondomfabrikken.

Allerede før produksjon kontrolleres lateksens densitet, stabilitet og renhet. Når dette er gjort blandes de ulike kjemikaliene med lateksgummien. I en kvern males blandingen til en sammenhengende masse og deretter er det klart for vulkaniseringen.

Vulkaniseringen er den viktigste delen av kondomproduksjonen – takket være den er kondomer varmebestandige og beholder sin elastisitet. Det var amerikaneren Charles Goodyear som ved en tilfeldighet oppdaget vulkaniseringsprosessen i 1839. Han forsøkte å forbedre gummiens holdbarhet gjennom å blande ulike kjemikalier med gummien. En dag, når han blandet svovel med lateks, havnet en skvett på en varm ovn i laboratoriet hans. Varmen fra ovnen gjorde at lateksblandingen fikk en ny, tøybar konsistens. Den sterke, værbestandige gummien hadde blitt til. Navnet Goodyear er fremfor alt kjent for de fleste gjennom dekkprodusenten med samme navn. Det er takket være vulkaniseringsprosessen at man kan gjøre kondomene så tynne.

Når lateksmassen er ferdigbehandlet er det tid for å støpe massen til kondomer. Støpingen ligner på lysstøping. På en maskin sitter det støpeformer av glass som forsiktig dyppes i lateksmassen, tørker og siden dyppes på nytt enda flere ganger. Lateksen renner nedover, mot kondomets tupp, noe som gjør at tuppen blir tykkere og sterkere enn resten av kondomet. Tuppen er også den delen av kondomet som ofte utsettes for mest friksjon når den er i bruk.

Etter støpingen vaskes og tørkes kondomene, for så å pudres med talkum, slik at de ikke klistrer seg sammen. Etterpå rulles kondomene av, og plasseres på nye former av stål. Ved hjelp av elektrisk strøm tester man om det er hull i kondomet. Dette gjøres på hvert enkelt kondom.

I RFSUs fabrikk og laboratorium testes, pakkes og distribueres kondomer.

 

Test av kondomer på kondomfabrikken til RFSU i Hennan. Foto