Grande

Ekstra romslig for optimal følelse

Grande er et ekstra romslig kondom med generøs form for best passform. Passer for de som synes vanlige kondomer er litt stramme. Tynt og sikkert kondom med utsvinget tupp for best følelse.

Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot både graviditet og seksuelt overførbare sykdommer. I tillegg er det helt hormonfritt.

Her kan du kjøpe RFSU Grande kondomer:

Apotek1

Vitusapotek

Komplett Apotek

Kondomeriet

Nytelse

 

 

Mer om Grande

Størrelsesguide for Grande kondom fra RFSU. Illustrasjonsbilde.
  • Fakta om Grande

    • Latekskondom
    • Utsvingt form
    • Ufarget
    • Glatt ytre
    • Med beholder
    • Ekstra glidemiddel (silikon). Hvis du ønsker mer glidemiddel så skal det være vann- eller silikonbasert. RFSU har et stort sortiment å velge fra. Ikke bruk oljebasert glidemiddel som for eksempel babyolje eller vaselin.
    • Lengde: 190 mm
    • Bredde: 55 mm
    • Omkrets: 110 mm
    • Diameter: 35 mm
    • Tykkelse: 0,07 mm
    • Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot både graviditet og seksuelt overførbare sykdommer.
    • Hormonfritt prevensjonsmiddel
    • Brukes for beskyttet sex (vaginalt, analt, oralt) eller for å unngå flekker
    • Ingen prevensjonsmidler er 100% sikre
    • Materialet inneholder ingen animalske tilsetninger
    • Kan forårsake allergiske reaksjoner hos personer som er følsomme ovenfor lateks
    • Oppbevares tørt og kjølig, unngå direkte sollys og sterk varme
  • Slik bruker du et kondom

    1. Pakningen åpnes som vist på tegningen. Ikke bruk skarpe gjenstander. Rull først ut kondomet et stykke, slik at du tydelig ser hvilken vei den skal rulles på.
    2. Klem luften ut av kondomet med tommel og pekefinger. Før du har fysisk kontakt med partner, trekk forhuden tilbake og rull på kondomet forsiktig, så den ikke skades av neglene.
    3. Rett etter utløsning drar du penis ut og holder samtidig kondomet på plass, slik at sæden ikke renner ut. Bruk kondomet kun en gang. Skal ikke skylles ned i do.

    Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot både uønsket graviditet og seksuelt overførbare sykdommer. Hvis du bruker ekstra glidemiddel skal det være vann- eller silikonbasert. RFSU har et bredt utvalg glidemidler å velge fra. Ikke bruk oljebasert glidemiddel som f.eks babyolje eller vaselin.

    Slik bruker du et kondom fra RFSU. Illustrasjonsbilde.
  • Hvilket kondom passer meg?

    Vi beskriver målene på våre kondomer ved å oppgi lengde, omkrets, bredde og diameter.

    NB! Bredden er ikke den samme som diameter. Målet for bredden gjelder når kondomet ligger flatt. Utover dette så oppgir vi også hvor tynn kondomen er. Alle mål er i millimeter.

    I den øverste illustrasjonen er kondomet 0,06 mm tynn, bredden er 49 mm, omkretsen er 98 mm, diameteren er 31,1 mm og lengden er 175 mm.

    Kondomet Tight er størrelsesmessig det minste kondomet vi har. Sensitive og Grande er de største kondomene, selv om de har ulik form og egenskaper

    Eksempel på kondomstørrelser fra RFSU. Illustrasjonsbilde.
  • Spørsmål & Svar

    • Hvordan produseres kondomer og hva produseres de av?

      Kondomproduksjonen begynner på store plantasjer i subtropisk klima. Der vokser det høye trær som inneholder lateks – flytende gummi. Trærne er høye som palmer, og vokser i lange rader i den varme solen. Det meste av lateksgummien brukes til bildekk og slanger, men en liten del går til kondomproduksjon.

      Ved latekstapping gjøres det et snitt rundt stammen. Et stykke nedenfor snittet henger man opp en liten beholder som lateksen renner ned i. Lateksen er en hvit, tyktflytende væske. Når den har blitt tappet fra trærne raffineres den, og kondenseres til 60% konsentrat. Så transporteres den til kondomfabrikken.

      Allerede før produksjon kontrolleres lateksens densitet, stabilitet og renhet. Når dette er gjort blandes de ulike kjemikaliene med lateksgummien. I en kvern males blandingen til en sammenhengende masse og deretter er det klart for vulkaniseringen.

      Vulkaniseringen er den viktigste delen av kondomproduksjonen – takket være den er kondomer varmebestandige og beholder sin elastisitet. Det var amerikaneren Charles Goodyear som ved en tilfeldighet oppdaget vulkaniseringsprosessen i 1839. Han forsøkte å forbedre gummiens holdbarhet gjennom å blande ulike kjemikalier med gummien. En dag, når han blandet svovel med lateks, havnet en skvett på en varm ovn i laboratoriet hans. Varmen fra ovnen gjorde at lateksblandingen fikk en ny, tøybar konsistens. Den sterke, værbestandige gummien hadde blitt til. Navnet Goodyear er fremfor alt kjent for de fleste gjennom dekkprodusenten med samme navn. Det er takket være vulkaniseringsprosessen at man kan gjøre kondomene så tynne.

      Når lateksmassen er ferdigbehandlet er det tid for å støpe massen til kondomer. Støpingen ligner på lysstøping. På en maskin sitter det støpeformer av glass som forsiktig dyppes i lateksmassen, tørker og siden dyppes på nytt enda flere ganger. Lateksen renner nedover, mot kondomets tupp, noe som gjør at tuppen blir tykkere og sterkere enn resten av kondomet. Tuppen er også den delen av kondomet som ofte utsettes for mest friksjon når den er i bruk.

      Etter støpingen vaskes og tørkes kondomene, for så å pudres med talkum, slik at de ikke klistrer seg sammen. Etterpå rulles kondomene av, og plasseres på nye former av stål. Ved hjelp av elektrisk strøm tester man om det er hull i kondomet. Dette gjøres på hvert enkelt kondom.

      I RFSUs fabrikk og laboratorium testes, pakkes og distribueres kondomer.

    • Hvor lenge har kondomer eksistert og hva ble de laget av før de brukte lateks?

      I tusenvis av år har mennesker brukt kondomer i ulike materialer. For ca. 2000 år siden brukte kineserne kondomer av oljet silkepapir. Japanerne sies å ha brukt lærkondomer. I Europa brukte man lenge lintøy som ble satt fast på penishodet under forhuden. Dette var grovt og skrapte opp huden, og ble snart erstattet av blindtarmer fra svin og fiskeblærer. Man har lenge lett i dyreverdenen etter svaret på hvordan man kan unngå uønsket graviditet. Lenge før kondomets tid brukte man i Egypt et sæddrepende middel som var fremstilt av krokodilleavføring. Dette ble sett på som helt sikkert.

      På 1500-tallet endret man syn på kondomer. Da tok Colombus med seg syfilis til Europa fra Haiti, og kondomet ble plutselig nødvendig igjen. Haitis indianere var motstandsdyktige mot syfilis ettersom de hadde hatt sykdommen som barn. Men Colombus ble smittet, og på den tiden var syfilis en vond og dødelig sykdom.

      Det tok lang tid før kondomet ble stuerent. Verken i Tyskland eller i England kalte man kondomet for sitt rette navn før på 1700-tallet. Istedet ble kondomet kalt for ”franske brev” i England og ”engelske luer” i Tyskland. Dette var uttrykk som ble brukt langt inn på 1900-tallet. Den franske hofflegen Astruc er trolig opphavet til dette. Han skrev følgende: ”Den som skal ha samleie putter penisen inn i en konvolutt, for å beskytte seg, på samme måte som mot de farer en usikker strid kan medføre”.

      1700-tallets store forfører Giacomo Casanova var storforbruker av dyretarmskondomer. Han pleide å blåse opp sine dyrekondomer for å kontrollere at det ikke var hull på dem.

      Det store kondomgjennombruddet kom på slutten av 1700-tallet. Den engelske kongen Charles II hadde rykte på seg for å være en kvinnebedårer med mange barn rundt omkring. Dette ble ikke sett på som passende. Derfor ga Charles en lege i oppdrag å finne en beskyttelse. Det sies at doktorens navn var Condom, og han skal altså ha forslått for kongen at han skulle brukte en pose på penisen. Er historien sann kan man utnevne herr Condom til det moderne kondomets far. De som ikke tror på historien om herr Condom tror ofte at kondomet har fått sitt navn etter det latinske navnet for beholder, ”condus”.

      Sveriges eldste bevarte kondom finnes på det Historiske Museum i Lund. Det er fra 1813, og er utstyrt med en spesiell bruksanvisning. Der står det blant annet at før bruk skal kondomet kokes i melk, og siden pudres med mel.

      Vi kan takke en dekkprodusent for dagens kondomer. I 1839 oppfant Charles Goodyear vulkaniseringsmetoden. Denne metoden forvandlet klissete rågummi til et tørt og elastisk gummi. Foruten bildekk ble det nå mulig å produsere kondomer av gummi. Disse var tøybare, og rimeligere å produsere enn tarmkondomer. Tretti år senere begynte man å produsere og spre kondomer for alvor. På 1900 tallet begynte man å snakke om å begrense antall barn, og da ble det brukt flere kondomer enn noen gang før. Dette gjorde også at motstanden mot kondomer økte.

      I 1911 innførte man prevensjonsmiddelloven i Sverige, en lov som forbød opplysning om kondomer og alle andre prevensjonsmiddel. Kondomer ble ansett som en trussel mot ekteskapet og familien. Et annet argument var at de bidro til å opprettholde prostitusjonen.

      I Sverige kunne man kjøpe kondomer av dyretarmer helt opp til 1930-tallet. Metoden for produksjon av kondomer ble videreutviklet på 1930-tallet. Kondomene ble billigere, tynnere og mer tøybare. Legestanden klarte til slutt å overtale riksdagen til at kondomer var den eneste beskyttelsen mot venerisk smitte. Prevensjonsmiddelloven ble opphevet i 1938, men hemmeligstemplingen av kondomer levde fortsatt. Kondomer ble solgt under navn som ”gummivarer”, ”sykehusartikler” og ”kontrollerte varer” helt frem til 1959, da det ble tillatt med kondomautomater i Sverige.

      De siste restene av prevensjonsmiddelloven ble opphevet i 1970, og det ble lov til å selge fritt, opplyse om og bruke kondomer. P-piller hadde allerede blitt tillatt som prevensjonsmiddel, og på midten av 1970-tallet fikk de sitt store gjennombrudd. Dette førte til at kondombruken ble halvert på ti år. Folk nøt uten ”karamellpapiret”, men uten kondom kom også skyggesiden – antallet kjønnssykdommer økte kraftig.

      RFSU begynte å markedsføre kondomer med en god porsjon humor og fokus på det stadig økende antall kjønnssykdommer. En av de mer oppsiktsvekkende kampanjene var ”I natt får 36 nordmenn gonoré – kondom er det eneste som beskytter”. Les mer her om våre kampanjer.

      Fortsatt er kondom det eneste prevensjonsmiddelet som både beskytter mot uønsket graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner. Dessuten er kondomet mannens eneste prevensjonsmetode.

    • Kan man bruke kondomer hvis man har sex i en badstu?

      Kondomer skal ikke oppbevares for varmt eller i sollys, men å bruke de er ikke noe problem. Det er langvarig oppbevaring i høy varme som gjør at kondomene blir fortere dårlige enn ved vanlig romtemperatur – men da prater vi om grader opp mot 50C, og tidsperspektivet er ca 1 år.

    • Jeg klarte ved et uhell å fryse en pakke kondomer, hvordan er det nå med holdbarheten?

      Det er ikke noe problem. Kondomer tar ikke skade av kulde. La dem bare tine i romtemperatur, så er de klare til bruk. Sterk varme derimot (for eksempel sollys), er ikke å anbefale. Kondomer blir dårligere av varme og kan miste elastisiteten, noe som gjør at de lettere går i stykker. Som sagt, er kulde ikke noe problem.

    • Hvor lang holdbarhet har kondomer i pakken?

      En kondom har 5 års holdbarhet fra produksjon, hvis ikke annet er oppgitt. Vi skriver best-før-dato på en etikett på pakningene, og kondomene er alltid produsert 5 år før denne datoen.

    • Hvilket glidemiddel brukes på kondomene og hva inneholder det?

      På alle kondomene, bortsett fra 17006, er det 100% silikonbasert glidemiddel. Man tar en dråpe silikonglidemiddel på alle kondomer for at de ikke skal tørke i pakningen og for at de skal bli lettere å rulle på. Det er rent silikon og inneholder ikke noen tilsetningsstoffer (som for eksempel glycerin).

    • Jeg har lest at animalske produkter, kasein fra melk, brukes i produksjonen av gummi og lateks, finnes dette i deres kondomer?

      Nei, våre kondomer inneholder ikke animalske produkter og vi tester heller ikke på dyr. Som veganer kan man med god samvittighet bruke RFSU kondomer.